Skokurs - en innføring i å lage vikingsko

Innføring i vikingskomaking - sy dine egne vikingsko

Siden så mange har vist interesse for vikingskoene mine, tenkte jeg at jeg kunne forsøke å inspirere folk til å sy sine egne vikingsko. Derfor bestemte jeg meg for å skrive en liten innføring i skomaking, basert på mine egne erfaringer. Skoene som dukker opp på bloggen min, må jeg innrømme er de som er vellykket. Jeg har en liten andel med forvridde misfoster som aldri skal få se dagens lys. Slik er det også med håndverk, at det skal øvelse til for å få dreisen på det. Man kan ikke forvente at det første skoparet skal bli optimalt!

Men hva er det da, som kreves for å lage et dugelig skopar?

Syl:

Syl 11cmEn god syl er svært viktig for alle typer lærarbeid. Den må være skikkelig spiss. Butte syler gjør mer ugagn en gagn.
Personlig er jeg blitt svært glad i sylene som selges på jelldragon. Ikke bruk syler med skjær. Runde, eller firkant/diamant er de beste formene.







Nål og tråd:

Nålene som brukes er butte salmakernåler. Tråden er mer en smaksak. Skal en være helt autentisk skal en selvsagt bruke sene. Personlig bruker jeg det sterkeste jeg har, til å sy på plass sålen. Altså syntetisk tråd (kalles gjerne tigergarn). Kunstsene finnes også, og innehar mange av de samme egenskapene til senen. Lintråd kan brukes, men sørg da for at det er skikkelig kvalitet. Du skal ikke være i stand til å slite den med hendene. Lintråd er et naturprodukt, og vil bli dårlig lenge før læret. Ennå fortere om skoen er i kontakt med saltvann. Det tryggeste er å gå for det som holder. Sene, kunstsene eller tigergarn til sålen med andre ord. Til øvrige sømmer i overlæret, kan lintråd fint brukes. Slike sømmer er også gjerne synlige, så her vil du unngå syntetiske tråder.


Tang:
Du vil trenge en tang for å trekke nålene gjennom hullet. Tenger med riller i gapet gir best grep. Skal du jobbe en del med lær, kan et innkjøp av en Leatherman være en grei investering. Nyttig med mange verktøy for hånden. Men husk! Ikke bruk Leatherman på markeder og historiske samlinger!









Kniver og sakser:
Du vil trenge skarpe kniver for å skjære ut læret. Til sålelæret er vanlige tapetkniver med bryteblad velegnet. Du kan kjøpe bøtter av disse til en billig penge på Clas Ohlson. Vil du bruke autentisk verktøy, bør du skaffe deg en slipestein først som sist. For kniven din vil bli sløv! Om du har planer om å lage mange sko i fremtiden kan en liten kontursag være svært praktisk til utskjæring av sålelær. Har du en god saks, og bruker et tynt overlær kan man også klippe ut overlæret. Dette går fortere enn å skjære.







Valgfritt, men nyttig verktøy:
Markeringshjul kan være kjekt, for å få nøyaktige markeringer for hvor en skal sette sylen. Spesielt greit som et nybegynnerverktøy. Rilljern for å lage sømrille er svært praktisk. Skjæreunderlag er også noe som er svært hendig. Selv om du har en arbeidsbenk, så skal jeg love deg at etter noen runder med å skjære ut lær, vil de fleste benker være helt oppharva.
Skolester av tre er svært nyttige, om en får tak i det.  Disse brukes nærmest som maler, mens man syr. Man syr altså skoen utenpå lesten, slik at man kan tilpasse seg underveis. Vanskelig å få tak i komplette sett, men svært nyttig om en får tak i dem.

Med det overnevnte utstyret er du klar for å sy deg det aller meste i lær, også sko.
Men først må man velge overlær og sålelær. Felles for begge er at en ikke bør kjøpe lær usett. Lær er dyrt, og det er svært dumt å bruke mange hundre kroner på lær som viser seg å være uegnet til jobben. Da kan det heller være lurt å ta en ekspedisjon til et utsalgsted. Om dette allikevel ikke er mulig - ta kontakt med forhandleren og forklar hva du skal ha over telefon. De vil gi deg den hjelpen du trenger.

Overlær

Overlæret skal ikke være for tykt, men samtidig må det være sterkt nok til å brukes til sko. 1,5 mm er fint. Det kan være tykkere om det er et mykt lær. Tromlet lær er svært godt egnet til denne type sko. Det er fleksibelt i fuktig tilstand, strekker godt og er lett å forme. Vanlig vegetabilsk garver lær fungerer også fint.
Unngå fett- eller oljefarget lær. Sistnevnte blir ofte referert til som "godt egnet til sko" - men dette læret har en tendens til å svelle i fuktig tilstand, gjerne såpass mye at det tilsvarer to-tre skostørrelser. Man ender dermed fort opp med en pløse på foten.
Man kan selvsagt også bruke mykt skinn til overlær. Dette er lettere å jobbe med, rimeligere i innkjøp - men du vil ikke oppnå en like god form som ved bruk av lær. Mykt skinn vil også ha en større elastisitet, som gjør at du fort vil ende opp med noe som ligner mer på en skinnpose på føttene enn en sko.


Sålelær
Sålelær er hardt og tykt lær, gjerne med rårand i midten. Råranden er en stripe i midten av læret som ikke er garvet. Dette bedrer vanntettheten i skoen. Tykkelsen og hardheten går ikke alltid hånd i hånd. Sålelær skal være hardt, men allikevel ikke så hardt at det forhindrer vrengingen av vikingskoen. Det bør med andre ord kunne foldes helt over i våt tilstand - noe som åpnebart er litt vrient å undersøke for du har fått det hjem. Hos de fleste forhandlere finner du gjerne "rårandslær", og "sålelær" som to ulike produkter. Gå da for rårandslæret, om du finner noe som er tykt nok. Sålen bør ideelt sett være rundt 5 mm tykk.
Noen vikingskomodeller ble sydd ut av et stykke lær. Følgelig er dermed sålelær og overlær av samme tykkelse. Denne type sko er raske i konstruksjonen, og rimeligere. Den er også desto mindre holdbar, da sålen slites fort. Går du for denne typen, sørg for at læret du bruker ikke er alt for mykt og tynt. Samtidig bør det være fleksibelt nok i myk tilstand til å kunne formes etter foten din.


Konstruksjon av vikingsko

Det finnes ulike måter å sy sko sammen på, og i reenactmentmiljøet finner du mange finurlige vrier på det hele. Med stor variasjon i graden av kildekritikk. Til venstre ser du en oversikt over de forskjellige konstruksjonene vi faktisk har belegg for. Fra tidlig vikingtid til langt ut i middelalder var vendesko (turn-shoe) de definitivt vanligste. Skal du lage vikingsko har du to valg når det kommer til typene til venstre. Enten den øverste "single-piece" varianten, eller vendesko av Type 2. Bes (rand) ble ikke vanlig før sent 1100 og 1200 tallet - så dette dropper du for vikingsko.
Skoene syes på vrangen, med sømmen gående på skrå fra kjøttsiden av læret, og ut på siden av sålen. Den skal helst holde seg i øvre halvdel av overlæret. Tykkere såler er lettere å sy pent på denne måten.
Såleform

Sålene til vikingsko varierer noe, og her er det en smakssak hva du foretrekker. Sko med avrundet hæl i sålen, hadde gjerne en påsydd hælkappe på innsiden. Type A. er derfor å foretrekke for nybegynneren, da den er enklere i sin konstruksjon. Om du ønsker høyre/venstre tilpassede såler, bør du tegne opp dette etter egne føtter, for så å tilpasse hæl og tupp ut fra dette.




Skomodeller
Det har blitt funnet mange skomodeller fra både vikingtid og middelalder. Under finner du tidslinje med ulike typer sko innen historie tidsrom. Denne er fin å bruke for å kunne finne hvilke sko en skal bruke til sin tidsperiode. For vikingsko holder man seg til venstre i denne tidslinjen. Du legger kanskje merke til at modelltypen fra osebergfunnet mangler. Osebergskoene har mest til felles med sko på 1100 - 1200 tallet - men er datert til 800 - 900. Dermed ser vi at det hele blir noe mer ullent. Vi vet lite om det var ulike skomoter for menn og kvinner. Vi vet at osebergskoene ble brukt av en kvinne. Det har blitt gjort mål på et begrenset utvalg såler i York, hvor de eneste skoene som kun ble funnet innen kvinnestørrelser var lave "slippers" sko (type 2 på tidslinjen under). Ellers ser det ut til at det er ganske fritt valg av sko for menn og kvinner. Kanskje var det praktiske egenskaper til skoene i forhold til eierens behov som ble vektlagt.


Av andre skomodeller som er verdt å nevne, kan skoene fra skjoldenhamnfunnet se ut til å ha vært konstruert på samme måte som samenes komager. De var sydd av pelsberedt kuskinn, med pelsen ut. Dette kan dermed være et resultat av kulturutveksling mellom samiske og norrøne folkeslag.
Sko med pelsen på har blitt funnet andre steder også, blant annet i Hedeby. Her var pelsen vendt inn - trolig for ekstra varme.
Det har blitt funnet en rekke dekor på sko. Vanligst på sko i vikingtid er dekor på den forlengede hælkappen i form av innpregete mønster (vanligst linjemønster). I tillegg ser vi at mange sko har en innlagt pyntesøm i kantene på skaftet av skoen.

Mønster
Nå som du har bestemt deg for skomodell, og hva slags såle du ønsker å bruke, er det på tide å lage et mønster. Dette er faktisk den vanskelige biten, og det er i selve mønster de fleste feil ligger. Å bli god på dette krever trening og erfaring. Man ønsker selvsagt ikke å bruke lær for å lage mønster, men papir fungerer også dårlig. Det beste er å bruke et materiale som tåler å bli trekt og dradd litt i. Voksduk fungerer, men man kan også bruke kunstlær (SKY). Når man har funnet et mønster man liker, kan man dermed overføre dette til voksduken, og prøve det direkte på foten. . Da vil du lett se om dette vil fungere eller ikke, og du kan gjøre tilpasninger. Enkelte lager en form av gaffateip rundt foten, for så å klippe den opp og flate den ut. Har du en gammel sko du er fornøyd med passformen på, kan du klippe opp denne og bruke til mønster. Pass på at overlæret passer til lengden på sålen!
Det finnes en del mønster liggende rundt på nett, men de fleste krever modifikasjoner, for å passe til nettopp din fot. Trelester kan være til god hjelp ved tilpasning av et nytt mønster. Gransk arkeologenes skisser, for mønstertyper. Mange fine mønster kan du finne her. Ta godt vare på mønsterene du lager, selv om det viser seg å være noe feil med det. Det er mye lettere å gjøre modifikasjoner på et gammelt mønster, enn å lage et helt nytt! Mange feil med mønsteret merker du ikke før skoen er ferdig, og på foten!

Forberedelser
SYRILLE   JUSTERBARNår sålelær og overlær er kappet ut, er det noen forberedelser en bør gjøre før en starter. Har du et rillejern (se bilde til venster) for å lage sømrille kan du finne frem den nå. Har du ikke det, kan det være en fordel å anskaffe. Denne brukes til å skjære en rille i kanten på læret, hvor sømmen pent kan ligge. Alternativt kan en prege inn en rille, uten å skjære. Uansett er det en fordel å få lagt sømmen litt ned i læret, slik at man unngår unødig mye slitasje på sømmen. Syrillen skal ligge på kjøttsiden av sålelæret, rundt 3 mm fra kanten.



Etter å ha sømrillen på plass, er det på tide å gå over med markeringshjulet i sømrillen. Denne lager merker hvor syla skal settes. Skal en ha autentiske sting, kan en hoppe over annenhvert merke da man brukte forholdsvis grove sting. Dette vil samtidig gjøre skoen svakere og mindre vanntett. Desto tettere stingene står, desto sterkere og tettere er sømmen. Før du går over med markeringshjulet kan det være en fordel å fukte sålen. Legg den i en bøtte med vann til det slutter å boble. Merkene blir tydeligere, og sålen er klar for hulling.
Når merkene er på plass skal du lage hullene sømmen skal gå gjennom. Til dette bruker du en skarp syl, enten firkant eller rund. Ikke bruk flate skjærsyler til dette. Buede syler kan brukes, men er ikke nødvendig.
Hullet skal gå inn fra kjøttsiden i syrillen, og komme ut like over midten på sålelæret. Vanligvis er dette hvor råranden finnes. Erfaringsvis er det en fordel av sålelæret er vått når du stikker hull. Da er læret mer føyelig, noe som gjør at det ikke like lett revner om sylen glipper litt. Forbered deg på å bli lei av å stikke hull.

Etter å ha fått sålen hullet hele veien rundt, er det på tide å lage noen hull i overlæret. Dette gjør du fra sentrum på hælen, og jobber deg fremover. Overlæret hulles rett gjennom. Ikke lag mange hull til å begynne med. Det er en fordel å ikke hulle alt på en gang. Det kan være at du trenger å tilpasse litt underveis, og da er det en fordel å ikke allerede ha laget hullene. Lag like huller hvor overlæret skal sys sammen.

Søm

Sømmen du vil bruke er vanlig salmakersøm. Den syes med to nåler, i hver sin ende av tråden. Trekk ut tråd, slå knute på midten, og ha en nål i hver ende. Dermed trer du den ene nålen gjennom det første hullet. Heretter går begge nåler gjennom hullene fra hver sin side (bilde til venstre). Pass på at du ikke får trådene tvers gjennom hverandre. Da får du ikke strammet skikkelig, og tråden risikerer å ryke. Sy slik til du slipper opp for tråd, og fest ved å sy et par sting tilbake før du kutter.


Fukt læret. Begynn med å sy sammen overlæret. Vreng så overlæret slik at kjøttsiden kommer ut. Du er nå klar for å sy på sålen. Start i hælen, og jobb deg fremover. Følg med på lengden, at du vil komme frem til tuppen av sålelær med tuppen av overlær. Noen ganger kan det være at du må lage større mellomrom mellom nye hull i overlæret, for å korte inn lengden noe. Ikke la denne lengden overstige det dobbelte av mellomrommet mellom hullene i sålelæret. Da vil det folde seg og bli stygt. Alt som er mindre enn dette vil strekke seg fint til når skoen krymper litt under tørking. Hull opp fem til ti hull i overlæret av gangen og jobb deg mot tuppen. Unngå å feste tråden i tuppen. Fest den heller før, eller sy forbi om du har tråd nok. Tuppen får mye juling under vrengingen. Når du har sydd rundt hele, har du en vrang sko.

Vrenging

Nå kommer utfordringen. Avhengig av hva slags lær du har brukt kan denne prosessen være alt fra en håndvending, til et tidkrevende mareritt.
Desto tykkere og hardere såle, desto mer utfordrende blir vrengingen. Lengste prosessen jeg har hatt med dette lå på rundt 30 timers strev.
Gjør læret gjennomvått. Det kan godt ligge i vann over natta. Første del er å vrenge skaftet. Vær forsiktig med klaffer og slikt, at du ikke revner noe. Ikke legg belastningen i sømmer og andre svake punkt. Når skoen ser ut som til venstre, har du det verste igjen. Tuppen. Begynn med å arbeide med fingrene så mye du får til. Jobb fra sidene, og sakte men sikkert fremover. Ikke gi opp!


 Når du kommer til dette punktet (til venstre), vil det nå være praktisk talt umulig å rikke med fingrene. Nå er det på tide å tre skoen over en kjepp eller lignende. Jeg pleier å bruke et hammerskaft i tre. Sett på en benk eller lignende du ikke er redd for. Sett så skaftet i benken, og trykk skoen over det. Unngå å trekke i skaftet på skoen, men ta heller tak rundt sålen. Jobb fra side til side, til du bare har tuppen igjen. Ofte er denne litt hard å få rundt. Sett da skaftet rett mot tuppen, og dra over. Etter litt strev kommer den. Hvor pen tuppen blir, avhenger av hvordan du satte hullene i sålelæret der. For lave hull vil gi en litt klumpete tupp.

Fyll så skoen med avispapir, og la stå i fred en stund. Når skoen blir "halvtørr", kan du jobbe med festeanordninger o.l. Legg i pyntekant om du vil. Dette er siste finpussen, så her kan du bare kose deg.

Til sist har du et splitter nytt par sko. Ta dem på, med de sokker du vil bruke med dem, og la dem tørke på foten, mens du ser på en film eller to. Fyll dem så igjen med avispapir, form dem slik de skal være, og la tørke helt over natten. Når helt tørre- sett dem godt inn med lærfett. Gold Quality er bra merke. 
Nå er det på tide å bruke skoen. Du vil merke at sømmen merkes i starten. Jeg anbefaler å bruke en innleggsåle av ull. Dette reduserer kontakt med sømmen, og gjør skoen mye mer behagelig å ha på. Sømmen vil raskt formes unna ved litt bruk. Pass på å fette skoene godt inn, før og etter bruk. Om de blir våte - ikke tørk over sterk varme. 
Nyt dine nylagde sko!

Under finner du bilder av sko jeg har laget. Til inspirasjon!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar