lørdag 28. juni 2014

Pilkogger - Hedeby

Når det gjelder pilkogger fra vikingtid er kildematerialet stakkarslig liten. Det foreligger dog noen fragmenter fra Hedeby, som antas å være fra (minst) to forskjellige kogger. Dette kan du lese om her.
Et av koggerne har noen fastsydde trekanter på siden, som jeg tolker til å være belteoppheng. Det har også blitt tolket til å ha hatt en konisk form. Lignende design ser vi avbildet i Bayeuxteppet.


 Etter å ha sett på ulike tolkninger, bestemte jeg meg for å gå for tolkningen som åpner for en mulighet til å stenge av toppen av koggeret. Dette fordi erfaringsvis ramler pilene ut av kogger når man beveger seg i ulendt terreng.
Jeg oppdaget også at den koniske formen hjalp i denne sammenheng. I og med at enden smalner såpass i bunn, vil pilene butte i mot hverandre, og således forhindre hverandre å falle ut. Et mye bedre design enn tidligere runde bunner jeg har prøvd før.




Når pilene skal brukes rulles den øvre delen ned, og danner "pølsa" i toppen. Når pilene ikke skal brukes, kan man rulle opp og snurpe igjen for å unngå at pilene blir våte, eller skadd.
Etter å ha prøvd opphenget, må jeg fastslå at dette designet tillater like god montasje av kogger på rygg, som ved hofte. Man kan altså skifte etter behov.






Når koggeret snurpes igjen beskyttes koggeret spesielt mot regn. En kan jo tenke seg hvor lett en åpen lærhylse som henger på ryggen under regnvær vil fylle seg med vann. Dette designet er med andre ord for meg logisk - spesielt om vi snakker om en bueskytter som beveger seg ute i det fri på jakt etter storhjorten.

mandag 16. juni 2014

Vikingsko - Hedeby

Prøvd meg på en ny modell vikingsko igjen. Denne gangen var det en av variantene funnet i Hedeby.
 Skoene er enkle, og festes ved en skinnlisse. Med en liten nedbrett av kanten ser de ekstra fjonge ut.


 Som vanlig bruker jeg en forholdsvis tykk såle. Denne lå på rundt 5 mm. Favorittsylen min er en diamantformet syl av herdet springstål.











Jeg har endelig funnet den beste metoden for hælen. Den innebærer å slå et sirkulært hull i toppen av splitten, for å sørge for at overlæret flukter fint med tuppen på hælen. Dette ble de fineste hælene jeg har sydd så langt.









 Skoene kan brukes nedbrettet...
...eller i full høyde.
Disse vikingskoene er pene, og jeg er nærmest fristet til å ta dem selv. Men jeg må vel la ordtaket komme til sin rett, og la noen andre få lov til å kjøpe dem. Skomakerens barn og alt det der.
Jeg sydde også et nytt par osebergsko nylig.