lørdag 28. juni 2014

Pilkogger - Hedeby

Når det gjelder pilkogger fra vikingtid er kildematerialet stakkarslig liten. Det foreligger dog noen fragmenter fra Hedeby, som antas å være fra (minst) to forskjellige kogger. Dette kan du lese om her.
Et av koggerne har noen fastsydde trekanter på siden, som jeg tolker til å være belteoppheng. Det har også blitt tolket til å ha hatt en konisk form. Lignende design ser vi avbildet i Bayeuxteppet.


 Etter å ha sett på ulike tolkninger, bestemte jeg meg for å gå for tolkningen som åpner for en mulighet til å stenge av toppen av koggeret. Dette fordi erfaringsvis ramler pilene ut av kogger når man beveger seg i ulendt terreng.
Jeg oppdaget også at den koniske formen hjalp i denne sammenheng. I og med at enden smalner såpass i bunn, vil pilene butte i mot hverandre, og således forhindre hverandre å falle ut. Et mye bedre design enn tidligere runde bunner jeg har prøvd før.




Når pilene skal brukes rulles den øvre delen ned, og danner "pølsa" i toppen. Når pilene ikke skal brukes, kan man rulle opp og snurpe igjen for å unngå at pilene blir våte, eller skadd.
Etter å ha prøvd opphenget, må jeg fastslå at dette designet tillater like god montasje av kogger på rygg, som ved hofte. Man kan altså skifte etter behov.






Når koggeret snurpes igjen beskyttes koggeret spesielt mot regn. En kan jo tenke seg hvor lett en åpen lærhylse som henger på ryggen under regnvær vil fylle seg med vann. Dette designet er med andre ord for meg logisk - spesielt om vi snakker om en bueskytter som beveger seg ute i det fri på jakt etter storhjorten.

mandag 16. juni 2014

Vikingsko - Hedeby

Prøvd meg på en ny modell vikingsko igjen. Denne gangen var det en av variantene funnet i Hedeby.
 Skoene er enkle, og festes ved en skinnlisse. Med en liten nedbrett av kanten ser de ekstra fjonge ut.


 Som vanlig bruker jeg en forholdsvis tykk såle. Denne lå på rundt 5 mm. Favorittsylen min er en diamantformet syl av herdet springstål.











Jeg har endelig funnet den beste metoden for hælen. Den innebærer å slå et sirkulært hull i toppen av splitten, for å sørge for at overlæret flukter fint med tuppen på hælen. Dette ble de fineste hælene jeg har sydd så langt.









 Skoene kan brukes nedbrettet...
...eller i full høyde.
Disse vikingskoene er pene, og jeg er nærmest fristet til å ta dem selv. Men jeg må vel la ordtaket komme til sin rett, og la noen andre få lov til å kjøpe dem. Skomakerens barn og alt det der.
Jeg sydde også et nytt par osebergsko nylig.

søndag 27. april 2014

Gokstadpung

 Jeg har speidet litt etter nye prosjekter å prøve meg på, og snublet over en vag beskrivelse av en pung med tilhørende illustrasjoner, som ble funnet i Gokstadgraven. Jeg tenkte at denne kunne være et morsomt prosjekt.

Selve pungen er borte for lengst, men man har en skrevet beskrivelse med tilhørende illustrasjon. Teksten omtalte innskjærte mønster, hvor foret en gang ville ha blitt vist. Det ble gjettet på at foringen ville ha kontrasterende farger, og at det hadde vært av ull eller lin. Det var ettersigende intet igjen av foret. Det ble gjettet på at utskjæringene var på begge sider av pungen. I tillegg var det igjen en stripe med lær, men det var noe usikkert på hvor på pungen denne hørte hjemme. Illustrasjonene til venstre er rekonstruksjoner, med to forslag til hvor nevnte stripe hørte hjemme.
Jeg gikk for rekonstruksjonen som plasserer stripen på toppen. Jeg valgte å bruke stivt rårandslær til denne, siden det ikke var noe lokk. Dette stive læret gjør at åpningen ikke blir åpen og pløsete når pungen henger fra beltet. Jeg gjorde en litt annen variant hvor jeg fikk festepunkter for en lærsnor enn hva rekonstruksjoen foreslo. Noen kunstneriske friheter må man jo ta.
Ytterhuden er av geit, mens foringen er av reinskinn fremfor ull eller lin.

Til tross for den beskjedne størrelsen, tok faktisk denne pungen uforholdsmessig lang tid å sy. Men til sist, synes jeg å ha sydd en fin pung.

mandag 21. april 2014

Vikingsko - Dorestad (nesten)

Jeg snublet over et mønster som var forholdsvis likt York modellen. Denne vikingskoen har blitt funnet i Dorestad. Den mest markante forskjellen var en tåkappe som strakk seg nesten helt inn til ankelen. Jeg tenkte det kunne være verdt et forsøk, så jeg satte i gang med å kopiere mønsteret og bruke det direkte slik det var. Som dere ser av mønsteret til venstre, er sålen alt for liten til å passe. Denne måtte dermed forstørres en del. Jeg mistenker at den påtegnede tuppen har  blitt tegnet for lang. Men jeg kjørte på lell.

Etter at sålen var sydd på og skoen vrengt ble det åpenbart at mønsteret bør modifiseres en del for å tillate to flapper uten store sprik og gap. Jeg gikk derfor for en flapp istedet, med knappen festet på flappen. Slik kan skoen strammes mer effektivt rundt ankelen.
Skoene er sydd i lær av geit, med kanting av nappaskinn fra rein. Den lange tåkappen gjør skoen tettere - men også vanskeligere å dra på foten. Som nevnt mistenker jeg at det rekonstruerte mønsteret har for lang tupp. Korter man inn på tuppen, og lar sålen være som på mønsteret, tror jeg man kan løse dette problemet.
Jeg lot hempen gå gjennom overlæret for å tillate stramming og knyting. Erfaringsvis vil hemper og knapper med en "endelig" montasje, etterhvert strekke seg og feste skoen dårligere over tid.