onsdag 11. desember 2013

Forsøk i preging og en armbeskytter

Jeg har så vidt prøvd å prege noen småting før - men ikke i noen stor grad. Det har lenge vært en plan å lære seg denne kunsten, og en gang må man jo begynne! Motivet valgte jeg å prege på lokket til en stor belteveske - da dette er en stor bar overflate som fungerer fint som lerret.

Jeg hadde ingen spesialverktøy for hånden, bare det jeg kunne finne i huset av spisse gjenstander - som var butte nok til ikke å kutte.
Preging fungerer ved å fukte lær, for så å presse ned læret for å danne et varig trykk. Det finnes et drøss av verktøy til formålet - men er man kreativ kan man alltids få til noe på egenhånd. Jeg synes sluttresultatet ikke var aller verst, med tanke på at dette er første egentlige forsøk.

Jeg har også lenge planlagt å lage en armbeskytter til meg selv. Saker til meg selv har hatt en tendens til å bli bortglemt. Skomakerens barn og alt det der.
Denne armbeskytteren er sydd i to lag med lær, som til sammen gir en tykkelse på 6 mm. Den er sydd inn med en vinkel mot albuen.
Innsiden er foret med kortklipp saueskinn.
Dette for å gi en dempende effekt.

Til sist ble læret hardnet ved å smelte inn bivoks. Dette gir en voksaktig overflate, samt en hardere form.
En bieffekt fra voksen, er den mørke fargen. Dette læret var gyllent til å begynne med.
I tilfeller som dette, kommer funksjon fremfor estetikk.

fredag 19. juli 2013

Vikingsko - Oslo

Da har jeg forsøkt meg på en ny modell vikingsko. Denne modellen er fra et funn i Oslo, som er datert til 900 tallet. Skoene er svært lave, og tar seg best ut om du bruker dem barbent.  Konstruksjonen er ellers rimelig standard, vendsydde med en enkel snor til feste.
Dette var første paret etter det nye mønsteret jeg lagde - noe som også synes i form av noen bukler her og der. Dette satser jeg på å få tilpasset til neste par. Hadde jeg brukt et kraftigere overlær, ville nok ikke dette ha blitt merkbart, men jeg brukte et tynt lær - noe som krever et mer nøyaktig tilpasset mønster, for å unngå ujevnheter.


søndag 19. mai 2013

Vikingsko til meg selv - Jorvik

Nå er det noen år siden jeg tok meg tid til å sy et nytt par vikingsko til meg selv. Det blir jo litt flaut i lengden å gå rundt med et av de første forsøkene på å sy vikingsko, etter at evnene har blitt betraktelig bedre. Disse skoene var sydd etter samme mønster som mine gamle, da disse passet fint over foten - bortsett fra at jeg rettet opp i de åpenbare konstruksjonsfeilene. Nå er vikingskoene tette hele veien opp, uten store sprik og gap. Lukkingen er samme konseptet, bortsett fra at jeg lot øverste hempe komme ut gjennom læret, for å muliggjøre stramming. Dermed kan skoen tilpasses til å ha vindinger e.l. oppi.
For de uinvidde er disse skoene av York modell. Konstruksjonen er som alle andre vikingsko, med søm på vranga - før en bløtlegger og vrenger hele sullamitten. Første sko gikk smertefritt - mens den andre skoen viste seg å være et mareritt. Rundt regna tjue timer, ble brukt for å få siste skoen vrengt rundt. Mange blemmer, og såre fingre var sideeffektene. Til sist gikk det bra - men den forlengede bløtleggingen og bearbeidelsen hadde gjort at sluttfargen ble noe ulik den andre skoen, dessverre.
Uansett; fint å ha seg et nytt par vikingsko til sesongen!

Tips til andre skomakere: Før sålen skjæres ut, kontroller hvor sålen er som hardest. Om noe parti av læret du har er hardere i den ene enden, sørg for at dette havner i hælen på skoen. Da vil du kunne unngå den problematiske vrengingen jeg rota meg borti. Beste måten å finne harde partier (altså partier i læret med en tykkere rårand) er å bløtlegge læret, for så å prøve å brette det over. I våt tilstand skal det nesten gå å brette læret helt over.

torsdag 9. mai 2013

Vårinnspurten

Våren er her, og som vanlig blir jeg tatt på senga av hvor kort tid igjen det er til første marked går av stabelen. Studier i kombinasjon med ny jobb har gjort dagene travle, men noe har jeg da greid å utrette.
 Siste belteveska jeg lagde, ser dere her. Form og beltehempe er etter birkamodellen. Største forskjellen er den reduserte størrelsen på lokket. I stedet for reim som går gjennom en hempe, lagde jeg en knapp som en løkke går rundt. Løkka går gjennom læret, slik at den kan strammes til og knytes på undersiden. Knappen er av reingevir, og jeg liker de naturlige formene på dette. Lokket gjorde jeg av pelsberedt kuskinn. Første belteveska jeg har forsøkt dette med, men jeg synes det ble ganske så snedig.

 Denne veska har samme lukkemekanismen, men er betraktelig mindre. Læret er i tromlet lær, som gir dette røffe mønsteret.
 Jeg har laget et par tre luer også. Her er siste prosjekt. Skinnet er i mykt og fint skinn fra storfe, mens pelsen er fra bever. Beverpels er svært mykt og behagelig til luer.
 Her har vi en av mine større modeller. Prinsippet her er likt de to øvrige veskene. Sømmene med overkast er tydeligvis i ferd med å bli en slags trademark for meg, uten at dette egentlig var tilsiktet.  Kanskje på tide å lage noen vesker med vanlig salmakersøm for å utvide utvalget litt..

Jeg har også laget en vanlig Birkaveske, tilsvarende en jeg lagde i fjor. Denne har mindre "bling", men i mine øyne av de lekreste jeg har laget.

I tillegg til sømprosjekter, har jeg også garvet et elgskinn, et rådyr og et dådyr. Foto av disse kommer ved neste korsvei.






lørdag 9. mars 2013

Oppdalpung

 Denne vesle pungen er en tolkning av funn fra Oppdal. Funnet er et løsfunn, og er antatt fra tidlig middelalder. Pungen er en liten pung, som kan ha blitt brukt til å romme småting som vekter, betalingsølv eller lignende småtteri.
Her er bilde av originalen. Som dere ser er den ca. 10 centimeter på det bredeste. Knappen ser ut til å være av noe slags metall, uten at jeg skal spekulere noe mer i det. Dette er langt fra en staspung, og som man ser har den blitt bøtet etter en skade på venstre side. Hempen ser ut til å ha vært sydd på, da man tydelig ser sømhull på midten av lokket.
 Jeg sydde pungen i mykt skinn fra storfe. Knappen gjorde jeg av elggevir. Jeg valgte å pynte opp kanten på lokket med noen lissesting. Originalen viser ingen spor etter slik pyntesøm. I stedet for en påsydd hempe, lagde jeg ganske enkelt et hull, og slo en knute på baksiden. Ganske fornøyd med resultatet. Vurderer å lage noen større versjoner også.
Dette er første forsøk på samme pung. Denne ble alt for spiss, da jeg ikke husket på å legge til søm-monn. Som den andre er dette også av myk storfehud, knapp av elggevir, og en pyntesøm.

lørdag 2. februar 2013

Birkebeinerpung

 Jeg ønsket å lage meg en pung som hadde mer plass, og som ikke var lik alle andre beltevesker der ute. Et av designene jeg falt for var dette designet som er en tolkning av et funn ved Sverresborg i Trondheim. Angivelig skal dette være en type pung som Birkebeinerne brukte da de inntok Sverresborg på 1200-tallet. Perioden er egentlig for sen i forhold til min periode (jeg prøver å ligge på 1000 - 1100 tallet ved mitt personlige utstyr), men da det har blitt funnet lignende punger fra både før og etter denne tidsperioden, lot jeg tvilen komme den til gode, snill som jeg er. Det som stikker seg ut ved denne modellen er midtremsen. Årsaken til at man har valgt å ha på denne kan være alt fra skinnbesparende til dekorative grunner. Rent funksjonelt, vil man uansett få en mindre tett pung om man føyer den sammen av flere deler fremfor å konstruere den ut fra et enkelt skinnstykke. Derfor tviler jeg på at det er praktiske årsaker som ligger til grunn, uten at jeg skal påberope meg noen ekspertise vedrørende dette.
 Jeg hadde midtremsen i behåret kuskinn, for at den skulle stikke seg ut. Dette fungerte etter min mening bra. Jeg lot hullene for den gjennomgående lærsnoren være forholdsvis trange, slik at den ikke skulle gå opp ved et uhell. Dette gjør at man må ta i litt, for å få den opp, men det er uansett bedre enn at den glir opp i vanvare, og også bedre enn å måtte håndtere knuter hver gang en skal åpne pungen.
Jeg lagde pungen stor og romslig. Det er plass til alt av personlig utstyr for en moderne viking. Dvs. mobil, lommebok o.l. Jeg festet på en lærlapp, som hjelper til med å holde pungen lukket.
Dette er et enkelt design, som jeg synes har en god og røff finish.

torsdag 31. januar 2013

Selskinnsvotter

 Til vikingaktiviteter vinterstid gjelder det å kle seg rett. Denne vinteren ville jeg sørge for at hender ikke frøs. Jeg bestemte meg for å bruke et selskinn jeg hadde liggende til å lage meg et par votter. Prinsippet var i all hovedsak vindvotter, til å ha utenpå nålebundede votter.
Det stod mellom to måter å sy vottene på. Enten en tredelt variant, hvor over, under og tommel består av individuelle deler - eller en variant hvor hele votten består av ett stykke. Jeg gikk for den siste, fordi jeg ville ha den så tett som mulig. Mønsteret jeg brukte er fra et funn i Oslo, tidlig middelalder.
 Vottene ble laget store nok til å romme innervotter. Votter av skinn bør enten fôres, eller ha innervotter for å være varme.
I enden syntes jeg det ble litt nakent, så jeg festet på et kantebånd. I dette festet jeg en skinnløkke, som jeg så festet en lang snor i - samme prinsippet man bruker på småbarn. Dette er veldig nyttig når man er utendørs, og vil ta av deg votten uten å miste den i snøen.
Vottene er svært gode og varme, og om det er noe å utsette på dem, så er det at jeg kunne ha laget en ennå romsligere tommel. Dette er et enkelt prosjekt, som gir et pent resultat, uten å skape mye hodebry.

tirsdag 29. januar 2013

Julepresangen


En stund siden denne ble laget, men jeg kan jo poste noen ord lell.
 For en gangs skyld tenkte jeg at jeg skulle gi bort en hjemmelaget julepresang. Min lille niese på to, hadde ettersigende begynt å låne veskene til sin mor og bære rundt med leker oppi. Så jeg tenkte at en helt egen veske måtte vel være tingen.
Jeg lagde veska stor nok til å romme en del leker, og kanskje et kosedyr. Jeg valgte også å lage den av forholdsvis kraftig lær, slik at den skulle overleve barndomsårene, i tilfelle hun skulle ønske å ta vare på den.
 Den måtte være bred nok til å kunne stå av seg selv.
Prosjektet var artig, og jeg synes veska ble søt. Mine voksne søstre spurte meg om jeg ikke kunne lage flere slike - så det tyder på at den har et bredt appell.

Eidepung - luksusvariant

 Jeg tenkte som så - at det hadde vært fiffig å sprite opp utvalget med noen ulike varianter av Eidepungen, som jeg har blogget om tidligere. Jeg gikk gjennom materialene jeg hadde for hånden, og bestemte meg for å gjøre den i pelsberedt kuskinn.
Jeg har justert mønsteret mitt noe, slik at den kan lages ut av en bit. Dette er å foretrekke, for å gjøre den tettere og mer robust. Festeanordningen er som før, med en skinnsnor som vikles rundt og knytes i seg selv.
Over kantene ble en skinnreim fastsydd. Denne har egentlig ingen reell funksjon, annet enn pynt.
Denne varianten krever åpenbart litt mer arbeid, og vil åpenbart bli bortimot dobbelt så dyr enn den enkle varianten - men jeg synes absolutt den er verdt det.