mandag 27. februar 2012

Pelsbereding, garving og avhåring

 Etter erfaringen med det vesle ekornskinnet har jeg  hatt en del prosjekter knytter rundt garving og bereding. Jeg har ikke fotografert noe særlig av prosessene, siden jeg vanligvis er så tilgrisa at jeg ikke orker å håndtere kamera.
Til venstre ser du to reveskinn jeg har beredt. Disse har jeg brukt skikkelig garvekjemikalier på, noe som absolutt forenklet prosessen og gjorde at jeg brukte ganske liten tid på dem. Disse er rundflådd, skrapet og så pelsberedt. Den mørkeste er en korsrev, som er en krysning mellom rømt blårev og rødrev.
Her har vi et elgskinn. Dette har jeg bare skrapt sånn grovt. Dette har jeg tenkt å avhåre og lage råhud av. Råhuden skal jeg bruke til skjold. Jeg vil forsøke tradisjonell avhåringsprosess. Denne ble gjort ved hjelp av å legge huden i f.eks en bekk, og la det ligge til hårene begynner å løsne grunnet forråtnelse. Dermed skraper man av hårene og tørker det - noe som stanser forråtnelsesprosessen. Råhud er svært sterkt når det har tørket, og tåler en real trøkk.
Dette er et beverskinn. Når jeg flådde denne luringen fikk jeg erfare hvordan bevergjeld lukter, og hvorfor du ikke skal ta hull på de kjertlene.
Her er jeg i gang med å skrape kjøttsiden etter at skinnet har vært saltet. Dette skinnet skal jeg pelsberede. Forskjellen på pelsberedning og garving er i hovedsak at man lar hårene sitte på ved pelsberedning. Man garver begge, men når man sier garving menes ofte produksjon av lær eller skinn.

Her er to rådyrskinn jeg pelsberedte i høst. Disse er garvet ved fettgarving.
Når man bor i Østerdalen er det mange jaktinterreserte. Og følgelig kan man komme hjem til slike ting på trappa. Her er det et dådyr som har blitt donert.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar