søndag 29. januar 2012

Osebergsko


På etterspørsel etter å sy sko pleier jeg å kvie meg svært. Jeg er ikke i besittelse av lester, og å sy sko for føtter jeg ikke kan prøve på underveis kan være vanskelig. Denne gangen var det husfrua som ville ha sko, så jeg måtte bare trå til pliktskyldig. Jeg kan vanligvis slippe unna slike etterspørsler ved å sitere håvamål:
"Gjer ikkje sko eller skaft åt andre; 
ver glad du greider deg sjølv.
Um skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, 
                                                      då er ulukka ute."


Forrige gang jeg skulle sy osebergsko, viste det seg i ettertid at mønsteret jeg hentet fra en bok var feilaktig. Denne gangen brukte jeg samme mønster, men gjorde modifikasjoner for å få det til å stemme bedre overens med bildene jeg har av originalen. Overlæret til disse skoene var noe i det tykkeste laget, og var i hovedsak hovedproblemet når jeg lagde disse. Hovedproblemet var under vrengingen. Ved såpass tykt lær får man ikke vrengt tuppen fullt ut, og derfor ble de litt innbulende ved tuppen. Sålen er av forholdsvis tykt rårandslær. Den synlige sømmen foran er med vokset lintråd, mens sålen er sydd på med kunsttråd. Jeg ville ha det sterkest mulig ved sålen.

Disse skoene er forholdsvis enkle i designet, uten mye dilldall. De snøres ved å tvinne en lisse rundt foten og knytes på innsiden i en lisse som er skåret direkte ut av sålelæret.
Vi får se om jeg legger på en søm langs kantene på den - men jeg er ikke sikker på om dette har eksistert på originalene av disse. En søm langs kanten vil utvilsomt pynte opp og gjøre skoene mye mer attraktive. Vi får se hva jeg gjør når de har fått tørket og formet seg.
Her har vi origianl og min produksjon side om side.  Den umiddelbare forskjellen jeg ser er at originalen er noe buttere i fronten. Dette kan jeg løse med neste par sko ved å avrunde såletuppen. Men slik jeg har forstått det var ikke sålene runde foran, så avrundetheten kan ha oppstått på andre måter.

Disse skoene ble forholdsvis greie, og dette er det skoparet så langt som er tettest. Neste skopar skal være av tynnere overlær.

torsdag 26. januar 2012

Birkaveske

Så var jeg igang med en veske fra Birka igjen da. Denne gangen hadde jeg fått mer å gå ut ifra, og hadde bestemt meg for å kjøre full pupp, for å gi en best mulig reproduksjon av originalen.
De fleste bildene her er litt mørke. Jeg fikk ikke til å bruke blitz uten at alt skinte for mye - og jeg bor i et ganske mørkt hus. Håper dere ser hva som skjer.
Dette kan jeg vel si rett ut at er noe av det mest overdådige vikingjåleriet jeg har produsert.

 Her er bildet av originalfunnet jeg hadde å gå ut ifra. Jeg gjorde så godt jeg kunne for å klare og telle antall pyntedingser. Måtte jo få det riktig.
Etter dette var det bare å bestille.
Her ser du blinget som kom i posten. Her umontert.

 Siden alt blinget var i messing tenkte jeg å sy veska sammen med litt ekstra bling. Jeg brukte tvinnet messingtråd til å sy sammen delene på veska.
Siden veska egentlig er forholdsvis liten syntes jeg det ville være uheldig og bruke kraftig lær på denne veska. Jeg gikk heller for et noe mykere skinn, som gjorde at jeg kunne gjøre den romslig uten at den buler for mye ut. Det myke skinnet gjør også at den henger med lettere og ikke merkes i like stor grad ved bevegelse. Fargen på skinnet jeg brukte hadde en fin bruntone jeg syntes passet godt med messing.










Hempa som skulle festes på veggen bak lokket, måtte jeg lage selv. Dette gjorde jeg ved å klippe ut og file til en stripe med messing, fra en messingplate. Første forsøket ble hempa for kort - så jeg fikk meg litt ekstra erfaring med å lage disse. Den er festet med helt vanlige niter.
Her har du veska i all sin beskjedenhet. Hempa brukte jeg også mykt skinn til. Jeg ønsket at den skulle henge lett og ledig.
Syntes denne ble fin, men funderer fortsatt på om jeg skal fore lokket, da det ikke ser like lekkert ut på vranga, med alle festene på baksiden.

tirsdag 24. januar 2012

Skinnlue v.1.2

 Jeg har hatt ferdig oppskjærte deler til en birkalue liggende i nærmere et halvår nå. Endelig fikk jeg tid til å gjøre den ferdig. Denne gangen ville jeg forsøke en annen sammenføyningsmetode.

 Som du ser her brukte jeg en flat skinnsnor som jeg kastet enkelt over. Jeg har alltid kalt dette lissesting - uten å vite om det er korrekt terminologi. Jeg syntes sømmene ble tøffe med denne metoden. De fikk et ganske "røft" utseende.
Ulempen var at helt i toppen ble det værende et forholdsvis stort hull etter at alle sider hatte blitt surret sammen. Dette kom av de ganske store slissene jeg måtte lage for skinnsnoren - som igjen gjorde at jeg ikke kunne arbeide så langt ut i spissen som jeg vanligvis gjør. Løsningen ble å feste med sytråd på innsiden og snurpe sammen hullet.
Dette røffe utseende ville jeg komplementere med en litt tøffere kant enn hva jeg har brukt tidligere på disse luene. Liggende hadde jeg et hjemmegarvet mårskinn, så jeg tenkte dette kunne bli tøft.
Mårskinn har en veldig tett underull, og har en svært høy kvalitet rent varmemessig.
Ikke rart det var en så ettertraktet råvare før i tiden.
Det sies at under middelalderen var et mårskinn verdt to kuer, noe som er ganske heftige saker.

Her har jeg lua på hodet. Lua ser ut til å være på ca. størrelse 58 - 60. Den er veldig varm og god. Jeg lot mårpelsen gå litt lenger ned enn hva jeg pleier med disse luene - slik at den dekker ørene.

Vil si at dette er den fineste av Birkaluene jeg har lagd så langt, men desverre (eller heldigvis for måren) er det ikke hver dag jeg får tak i mårskinn.