mandag 1. oktober 2012

Kveiv

 Da jeg har gått til anskaffelse av en ny hjelm, ønsket jeg å ha noe ekstra padding for å få hjelmen til å sitte bedre, gi økt komfort samt litt ekstra beskyttelse i nakken. Det jeg endte opp med var en coif - eller på norsk kveiv, av kraftig okseskinn.

 Kveiven er sydd etter mønster fra York, som den forrige "damevarianten" jeg lagde. Dette er et enkelt design. Fordelen er at den er rask og enkel å lage. Ulempen er at den ikke er svært godt tilpasset hodet, som senere tredelte middelaldervarianter. Siden jeg ønsker å ha i det minste noe kildemateriale i ryggen, gikk jeg for York varianten.
Jeg valgte å ikke ha snøring på denne, da denne snøringen vil komme i veien for hakereima på hjelmen. Siden denne skal brukes sammen med hjelmen, vil den uansett holdes på plass uten noen ytterlige snøringer.
Jeg forlenget mønsteret fra originalen med noen ekstra centimeter, for å få litt ekstra padding i nakken. Det er ikke mye, men alle monner drar.

Her er kveiven på sammen med hjelmen. Hjelmen sitter nå bedre på hodet, og er mye mer behagelig å ha på. For å sørge for en perfekt passform, må jeg nok ha en stripe saueskinn på innsiden av hjelmen.

torsdag 20. september 2012

Osebergsko igjen.

 En stund siden siste oppdatering nå - men nå som innendørsesongen står for døren kan man vel vente at det blir mer aktivitet her.
I sommer fikk jeg en del bestillinger - og som regel stiller jeg meg skeptisk til å lage vikingsko på bestilling til folk jeg ikke har i umiddelbar nærhet slik at de kan prøves og måles underveis. I dette tilfellet trosset jeg min skepsis, og hev meg i gang med nok et par vikingsko etter osebergfunnet.


                          

Til dette paret brukte jeg 5 mm tykt sålelær, og 2    mm tykt overlær. Det er forholdsvis tykt til overlær og være - men siden læret er tromlet er det mykt, fleksibelt og svært tilpasningsdyktig. Jeg anså dette som en fordel her, siden jeg ikke hadde foten de skulle passe til for hånden.
Mønsteret er som det tidligere paret tegnet etter beste evne, så nært jeg har klart å komme originalen fra Osebergfunnet. Disse skoene skulle være litt ekstra, og jeg slet litt med å finne en god måte å få på noe pynt på. De flatene det ellers ville vært naturlig å pynte opp, tildekkes jo av snøringen!


Som du ser endte jeg opp med å kaste lissesting rundt kantene med en skinnsnor. Alternativet var å bruke lintråd - men da denne ikke er elastisk, noe den bør være for best mulig tilpassningsevne skrapet jeg det som et dårligere alternativ.
Resultatet ble et par pene vikingsko - som jeg håper vil passe til vedkommende som bestilte dem.

mandag 18. juni 2012

Markedsinnspurt

 Nå er det godt under to døgn igjen til jeg reiser i retning Trondheim og vikingmarkedet som skal finne sted der. Siden boden min ble godt besøkt på Bukkøy, måtte jeg sette i gang med produksjon for å fylle opp boden min igjen. Kan jo ikke møte opp med halvtom bod.
Det første jeg sydde var et par sko. De er modellert etter York funn. De skal få en ekstra pyntesøm langs alle kanter - så de har ennå noen timer med arbeid foran seg. Så langt er disse de helt klart tetteste og beste skoene jeg har laget. Håper de finner seg noen lykkelige eiere i Trondheim.
 Beltevesker var noe jeg solgte aller mest av, noe som gjorde at jeg måtte sy nye allere under forrige marked. For å fylle litt mer opp lagde jeg denne. Formen og størrelsen er tilsvarende birkaveskene - mens midtterminalen er kopi fra et funn i England. Dette funnet var med metalldetektor, så man er ikke sikker på dateringen - men utformingen er såpass lik andre funn fra vikingtid at det godt kan stemme. Midtbøylen, og endebeslaget er messingplate som er selvhamret og tilslipt.
 Jeg syntes det kunne være en god idé å fylle opp med litt mer småtterier i boden, og resultatet ble noen pengepunger, som er en replika av vikingtidsfunn fra Eide.

Pungen ble funnet med vekter oppi, og har trolig tilhørt en handelsmann. Som du ser har originalen et forholdsvis smalt lokk i forhold til åpningen. Jeg valgte å ha en brede løsning, slik at man kan bruke pungen til småpenger uten at de ryr utover.
Pungen lukkes med å brette lokket rundt en gang, for så å knyte snøret fast i seg selv.

Disse er noen snedige små prosjekter som er perfekte til å pusle med foran TV-skjermen.









Ennå gjenstår en del prosjekter, og jeg håper jeg rekker å få alt klart innen avreise om 30 timer.

søndag 17. juni 2012

Geiteskinnslue

Det dukker stadig vekk opp beskrivelser i sagaene av diverse plagg av geiteskinn, noe som kan tyde på at bruken av dette har hatt større utstrekning enn hva den har i dag. Når jeg så hadde noen kidskinn for hånden tenkte jeg å prøve å lage noe ut av det. Resultatet ble en lue.
Denne lua er laget etter samme mønster som tidligere birkaluene, kun med en forlengelse i mønsteret for å gi muligheten for å brette opp kanten.

 Skinnet jeg brukte var et pelsberedt kidskinn. Det vil si skinn etter geitekilling. Fordelen med dette fremfor voksen geit er at pelsen er mye mykere, og huden lettere å jobbe med. Lua er sydd med pelssiden inn mot hodet.
Det artige med denne lua, er at den helt klart skiller seg fra de "vanlige" luene, med pelsverk som kanting. Jeg synes den ble kjempeartig, og kan godt tenke meg å lage flere ting i geiteskinn.

fredag 15. juni 2012

Lærkopp - samme gamle med en ny vri

Tidligere har jeg laget lærkopper kun med harpiks linning. Jeg tok så steget videre med å mette læret med smeltet bivoks, samt en ekstra linning med bivoks. Så slo det meg, at det beste trolig måtte være en kombinasjon av de to. Mettet lær med bivoks, med en linning av harpiks!

 Siden læret jeg hadde for hånden ikke akkurat var førstesortering, var det en del merker i det. For å få oppmerksomheten bort fra styggedommen, ville jeg forsøke på en aldri så liten utskjæring. Jeg tenkte først å bare prege, men var usikker på hva som ville skje når jeg hadde den i flytende bivoks, så jeg skar liksågodt ut motivet med et spesialverktøy. Dette er - som du sikkert ser, ikke noe jeg har mye trening i.
 Motivet jeg brukte er så vidt jeg vet fra en brosje - uten jeg klarer å komme på nærmere detaljer på stående fot. At utskjæringene ble lyse kom som en overraskelse på meg. Det viste seg at bivoks samlet seg i fordypningene og størknet i en lys hinne nede i dem. Jeg syntes dette var stilig.
Siden koppen er rund, og motivet går rundt hele, forsøkte jeg å ta noen bilder rundt hele koppen. Du ser at koppen ble litt skakk og rar - noe som har med bevegelse i læret ved bruk av flytende bivoks og harpiks.
 Her har vi sømmen. Som vanlig brukte jeg salmakersøm med overkast. På høyre side ser du noen av merkene som var i læret. Jeg liker tanken på at disse merkene og skadene er signaturen til dyret læret kommer fra. Det gir det hele liksom litt mer sjarm.
Her er et bilde av innsiden av koppen. Fordelen med å bruke harpiks som linning, er at det for det første ser mye mer delikat ut - også lukter det mye friskere av dette, enn den smeltede bivoksen. Ulempen med harpiks alene, er at den krakelerer raskere enn bivoks. Denne krakeleringen er hva jeg har forsøkt å motarbeide med å herde koppen med bivoks, slik at den blir mye hardere enn den ellers ville vært.






Jeg mistenker at dette vil bli standard på mine kopper fra nå av. Prosessen blir noe mer grisete, men i gjengjeld blir koppene mye mer funksjonelle. Det vanskeligste når det gjelder lær som dynkes i smeltet, flytende substans er at det har en tendens til å utvide seg eller trekke seg sammen litt på måfå. Hvor mye skjevheter og ujevnheter dette skaper, beror på variasjonen i tykkelse og mykhet på ulike deler av lærstykket du bruker. Det er vanskelig å gjøre noe med slikt når de først oppstår.

Bukkøy 2012

Forrige uke gikk vikingfestivalen på Bukkøy av skaftene, og Birkebeinerne var der for å få med oss begivenhetene. I forbifarten forsøkte jeg også å selge noen av mine skinn og lærvarer.

Boden min skal jeg innrømme ikke bugner av overflod - men slik er det nå en dag, når alt er håndlaget og dette ikke er hovednæringen. Etter oppholdet må jeg sette i gang ny produksjon siden  jeg solgte bort en god majoritet av produktene mine. Kjempeartig å se vikinger bruke tingene jeg har brukt så mange timer på å lage!
I fletteverkshuset bodde det en gris, som var svært så sosial og hyggelig.
 Utpå torsdag ettermiddag var det rolig og stille - lite her tydet på at festivalen skulle få 15 000 besøkende!
 Området på Bukkøy er tettpakket med mange flotte rekonstruksjoner av diverse vikinghus, noe som ga en svært flott ramme for festivalen.
Jeg oppdaget når jeg kom hjem at jeg hadde vært svært dårlig til å ta bilder denne gangen, noe jeg må bli flinkere på. Av viktige begivenheter bør nevnes heftig gjeting av høns (Balder, vår bordercollieblanding kom seg løs i et uforvarent øyeblikk), tung natterangling og skjellsettende historiefremføringer samt musikalske innslag.
Alt i alt en fremfragende festival. Vi ser frem til neste års festival!

onsdag 2. mai 2012

Vikingkiste - etterbehandling

Sluttprosessen til de fleste snekringsprosjekter er selvsagt å behandle treet korrekt. Jeg ønsket å sette inn kista mi slik at den skulle tåle vær og vind. Etter litt undersøkelse gikk jeg for en blanding av kokt linolje, tretjære og terpentin.

 Resultatet var en fin rødglødene fargetone, som fremhevet alle detaljer i treet. Når jeg skulle sette den inn oppdaget jeg at jeg manglet pensel. Jeg brukte derfor en fille med sauepels jeg hadde liggende, og lagde en provisorisk pensel. Dette fungerte bra, og fordelte godsakene fint. Ulempen var at den røytet noe, som vises som noen faststørknede hår her og der... Jeg beroliget meg selv med at de helt sikkert hadde samme problemet i vikingtiden også.
Det jeg likte aller best var måten blandingen fremhevet smådetaljer som trepluggene jeg har brukt til festemiddel.

Jeg trengte kun å bruke to strøk med blandingen, før treet var mettet, og det dannet seg en blank hard hinne i overflaten.
Nå er kista klar for markeder land og strand med saltsprøyt og mjødsøl dagen lang!

fredag 27. april 2012

Pung - Hedeby

 Jeg har laget noen skinnpunger etter mønster basert på funn i Hedeby. Det er funnet slike punger med både sirkulært design, og halvsirkler. Jeg valgte å bruke halvsirkeldesign, grunnet tykkelsen på skinnet.
 Jeg boret hull i en horntupp fra elg, og trakk skinnsnorene gjennom denne. Denne fungerer som stramming for lukking av pungen.
Pungene er romslige og fine å ha småting som mynter, ildstål, bryne o.l i.  Jeg lagde to små og en stor. Pungene er enkle og artige prosjekter.

torsdag 26. april 2012

Vikingkiste - basert på Mästermyrkisten

 Jeg har bygd min første kiste!
Etter litt forskning valgte jeg å bygge en kiste etter Mästermyrkistens konstruksjon. Det jeg gjorde annerledes var å holde lokket flatt (for å sitte på), samt å ikke ha trapesform på den. Dette var mest for å senke vanskelighetsgraden på min første kiste. På bildet til venstre seg du mine viktigeste verktøy for denne kisten. Det var en del hugging for  å få ut renner som bunnen skulle passe inn i på alle sider, og for å hule ut lokket litt.

 Sidene på kisten er festet med plugger av bjørk på  ca. 1 cm bredde, samt lim i uthugde renner. Kisten er forøvrig av kraftig (!) furuplank, i motsetning til Mästermyrkistens eik. Kisten min er større og kraftigere enn Mästermyrkisten, dels fordi jeg også ønsker å bruke den som benk, dels fordi det var den planken jeg hadde for hånden.

 Her er kista ferdig satt sammen fra forsiden. Hengslene er håndsmidde, i likhet med spikrene.


Her er kisten bakfra. Siden planken jeg brukte var såpass tykk, fikk jeg ikke benyttet alle hullene på hengslene - så på baksiden fikk jeg bare satt to spiker. Hadde smeden droppet å slå hull kunne jeg ha boret de opp selv for  å tilpasse dem best mulig - men de ubrukte hullene legges knapt merke til rent kosmetisk.


Lokket har jeg hugd ut en forsenkning i på innsiden. Jeg gad rett og slett ikke å gå så alt for dypt - siden det var veldig nitidig arbeid, som egentlig ikke har noen reel nytteverdi på et flatt lokk. For å slippe å måtte holde lokket når man roter i kisten satte jeg i en kjetting på den ene siden, slik at lokket står oppe uten å klapse bakover.
Generelt var dette et artig prosjekt, og jeg vil lage ihvertfall en kiste til - siden jeg sitter med et ekstra sett hengsler som ble for små til denne kisten.

onsdag 4. april 2012

Vikingskjold

Når en skal i viking gjelder det å ha beskyttelsen på plass. Jeg satte derfor i gang med å lage meg et skjold. Skjoldbulene har jeg kjøpt, men alt annet er hjemmelagd - selv huden er avhåret og tørket selv. Jeg ville ha et røft skjold, som kunne tåle en trøkk - men samtidig ikke være alt for tungt. Jeg valgte derfor å kutte litt ned på den "normale" omkretsen, og gi litt ekstra tykkelse. Målet jeg brukte var avstanden fra albuen til hånd.  Fremsiden er dekt med råhud av elg, som jeg avhåret ved luting før jeg tørket på en vegg. Kantinga består også av råhud. Klammene rundt kanten er laget av 1,5 mm stålplater, som jeg har klipt til og slipt selv. Klammene ligger over overlappinga til kantinga. Til disse måtte jeg også lage egne nagler ved å kutte opp en jernstang jeg hadde liggende. Disse ble varmet og banket flate på hver side. Opprinnelig hadde jeg planer om å male skjoldet, men jeg likte råhud-looken såpass godt at jeg ombestemte meg. Imidlertidig tenker jeg å male på et par motiver - uten at jeg har bestemt meg for hvilke. Kom gjerne med innspill om motiver dere syns kunne passe!
Håndtaket er spikka til og spikra fast. Jeg surret noe skinn rundt selve grepet, for økt komfort.
Opprinnelig hadde jeg tenkt å ha to cm bred stålkant som løp paralelt med kanten på skjoldbulen. Jeg brukte også ganske mye tid på å lage denne ringen - men når jeg skulle sette sammen saligheten, var jeg litt kjapp i vendinga og håndtaket var montert før jeg rakk å tenke på kanten. Så kanten får vente til neste skjold. Alternativet ble da stålskiver, som naglene går gjennom. Dette for å styrke festet til naglene, og for å unngå å dælje naglene inn i treverket.
Baksiden er forøvrig dekt med pålimt lin. Dette malte jeg rødt, siden jeg på dette tidspunktet fortsatt hadde planer om å male hele skjoldet.

Alt i alt er dette et artig prosjekt. Det triste er at jeg vet godt at dette vil ende opp som sagflis etter noen runder med deng.

torsdag 29. mars 2012

Krakk og bord - leirmøbler til vikingmarked

 Da jeg skal reise på vikingmarkeder i sommer, ønsket jeg å lage meg noen periodiske rekvisitta. I første omgang noe å sitte på, og noe å sitte ved.
Det første jeg lagde var en krakk. Denne er basert på funnet av en krakk i Lund, Sverige. Originalen er datert til 1100 og har et forholdsvis likt snitt, som melkekrakker opp til vår tid. Den er formet som en halvsirkel, med tre ben. Originalen var i bjørk, men jeg hadde kun furu for hånden. Bena lagde jeg 25 cm lange. Lenger ben turte jeg ikke lage, med den tykkelsen jeg hadde tilgjengelig. Forøvrig er dette en trivelig sittehøyde når en er ute, og f.eks skal sitte rundt bål. Bena er montert på setet gjennom oppborete hull, som var noe smalere enn resten av benet.
Etter å ha laget to krakker, måtte jeg jo ha et lite bord å kunne sitte ved. Jeg brukte Sala Hytta (Sverige) bordet som inspirasjon, men lagde det bredere, lengre og høyere, for å tilpasse det bedre sittehøyden på Lund-krakkene. Sala Hytta-bordet er forøvrig datert til ca. år 1000.
Her er bilde av hele sittegruppen. Resultatet er enkle møbler, som er lette å ta med seg på markedet. Da materialene jeg brukte var grovt villmarkspanel, har kantene ujevnheter og innsmalninger. Dette gir et grovere utseende, noe jeg synes ser tøft ut. Siste steg blir å olje dem med linolje.
Jeg vurderer å lage fler av disse enkle møblene, for å selge på marked.

fredag 2. mars 2012

Skinnjakke med skrålukking

Denne jakka ble påbegynt i fjor sommer, så prosjektet har pågått ganske lenge. Endelig er den ferdigstilt! Denne jakken er sydd etter mønster fra Susanna Brommés sin "Vikingatida klädedräkt 3 - Ytterplagg".
 Her er en av illustrasjonene fra boka til Brommés, og vi ser en kriger med skjold og sverd. Illustrasjonen er hentet fra en vendeltids hjelm. Vi ser at jakken har en kanting med noe som kan se ut som pels. Jeg la også merke til beltet, som ser ut til å være festet direkte på jakken. Jeg valgte å ignorere denne, og heller bruke et løst belte å feste med. Det kan være at jeg ordner på dette etterhvert. 
Oppdatering: Etter gransking av originalmotivet, har jeg funnet at kantingen fra nettopp denne illustrasjonen neppe skal forestille pels - da det er et klart oppstreket rutemønster. Hvorfor illustratøren har gjengitt det som i Brommés bok aner jeg ikke - men det finnes gullgubber o.l, som også avbilder lignende jakker - der med kanter som ligner mer på denne. Det jeg før trodde var belte, ser også ut til å være noe helt annet - uten at jeg skal våge på å påstå hva det kan være. Nok en gang ser man at man skal være kildekritisk. 
 Her ser du jakka forfra. Overlappen ble ikke like stor som på mønsteret, noe som kommer av at jeg modifiserte på mønsteret en smule siden skinn oppfører seg litt annerledes enn det anbefalte ullstoffet. Foran like under hvor sidene overlapper hverandre har jeg festet inn knyting. Uten dette ville jakka bare glidd opp ved bevegelser, siden beltet ikke holder igjen godt nok. Dette kan være en av årsakene til lukkemekanismen på illustrasjonen over.
 Her har vi jakka bakfra. Krager er to hele kaninskinn som bare er sydd sammen. Dette gir en ujevn kant, som jeg opprinnelig hadde planlagt å rettskjære. Jeg likte det røffe utseende jakken fikk med denne utilskjærte kragen - så jeg lot den bare være. Pelskantinga var definitivt det som gjorde at jobben tok lang tid.
 Alle sømmer er sydd med salmakersøm som er kastet over. Dette for å unngå unødvendig klumper og ubehag innvendig - samt for å dekorere litt.
Ermene tenkte jeg først å kante med mørkt skinn - men endte istedet opp med å kaste over kanten med en skinnlisse, noe jeg synes ble fint. Under armene la jeg inn kiler.
Opprinnelig hadde jeg planer om å fôre jakka, men da jeg ville at den skulle kunne brukes sommerhalvåret også droppet jeg det. Man kan heller justere varmen med underplaggene, for så å bruke skinnjakka som et skallplagg.
Alt i alt jeg fornøyd med resultatet - så får vi se om jeg endrer på lukkemekanisme i ettertid.