søndag 7. august 2011

Fettgarving av ekornskinn

Jeg var ute og luftet bikja, da jeg kom over en ulykkesfugl, eller rettere sagt et ulykkesekorn, som hadde forsaket sitt liv i et forsøk på å krysse den dødelige veien i Atnadalen. Jeg tenkte som så at det var synd at den skulle dø til ingen nytte - så jeg bestemte meg for å endre dens skjebne i døden.
OBS: Veislakt tilhører så vidt jeg vet viltnemda - så dette er vel strengt tatt ikke helt etter boka. Jeg ville bare gjøre et forsøk på garving på noe som ikke kostet meg allverden, og denne anledningen spratt rett i fjeset mitt. Ikke la dette være inspirasjon for å kjøre rundt og plukke veislakt, eller slakte dyr langs veien med motorisert kjøretøy.
Jeg luktet nøye på dyret før jeg tok det med bort på tunet - for å sjekke at det var så ferskt som det så ut.
Jeg flådde ekornet så godt det lot seg gjøre - små dyr som møter store kjøretøy i høy hastighet har det med å ikke bli helt "hele", etterpå. Denne prosessen er ikke avbildet grunnet dens sterke innhold.

 Etter å ha flådd ekornet, la jeg det i salt - mens jeg leste meg gjennom gamle garveprosesser. Jeg valgte å fettgarve, da denne prossesen krevde ting jeg lett kunne kjøpe på nærbutikken.
Fettgarving er angivelig (iflg. min litteratur rundt emnet) antakelig en av de eldste garvingsmetodene ved siden av røyking og barkgarving.
Første steg var å skrape skinnet godt for alt av fett, og kjøttrester. Jeg gjorde så med samekniven min. Bedre egnete verktøy finnes helt sikkert - men man tager hvad man haver.
 Etter å ha skrapet en stund, begynte skinnet å være mer hvitt enn rødt. Jeg antok at det var et godt tegn.
 Så var det på tide å fette inn skinnet. Tradisjonelt sett brukte man hjernen fra det dyret skinnet kom fra. Hjernen skulle da ha blitt kokt og blandet med litt eggeplomme. Jeg hadde ingen intensjon om å grave ut hjerne av den lille ekornskallen, så jeg brukte et av de andre alternativene. Man kan nemlig også bruke tran eller olivenolje. Tran tenkte jeg at kanskje kunne lukte ille - og hva skal jeg med resten av flaska som blir igjen? Valget var lett, jeg brukte olivenolje, 1 eggeplomme og en dæsj såpe i blandingen som ble varmet til ca. kroppstemperatur. Dermed ble det gnidd inn i skinnet.
 Etter å ha gnidd det godt inn i fett, skulle skinnet henge og trekke. Jeg hang den i solen da det vistnok skulle henge forholdsvis varmt (men ikke over 45 grader).
Jeg bearbeidet det innimellom og lot det henge et døgn. Større skinn (som geit, sau og rev) må selvsagt henge lenger, da de er betraktelig tykkere i huden enn dette.
 Etter innfetting, var det tid for meling.
Dvs. at man legger skinnet med kjøttsiden opp og strør mel over. Slik skal det ligge i to døgn. Hva dette gjør aner jeg ikke, men jeg vil tro at fukten i skinnet trekker inn garvestoffer fra melet. Eller noe.
 Til sist ristet jeg melet av og mykgjorde skinnet. Dette ble resultatet. Skinnet bærer preg av ekornets heller traumatiske skjebne, men jeg vil ikke si at resultatet ble helt på trynet i forhold til hva jeg hadde å jobbe med - spesielt med tanke på at dette var mitt første forsøk på garving noensinne etter noen vage instruksjoner i en bok.
Her er kjøttsiden på det ferdige skinnet. De mørke flekkene er spor etter blodutredninger som ekornet antakelig fikk i påkjørselen.












Ekorn har i lang tid vært et ettertraktet vilt i Norge. Kjøttet er velsmakende, men det er i hovedsak skinnet som har vært den store eksportvaren. Gråverk som det kalles stod høyt i kurs nedover europa, og en fattig jeger kunne få inn en del penger på å jakte ekorn.
Man trøstet seg antakelig med at ekornet etter sigende var et dyr som tilhørte djevelen (man koblet ofte rød pels opp mot djevelen). I førkristen tid var man heller ikke så begeistret for dette lille dyret, hvor man i mytologien fant Ratatoskr (som betyr noe som rottetann) som sprang opp og ned Yggdrasil og brakte nidord fra Nidhogg til ørnen som satt i dets krone. Ekornet har dermed fra svært gammelt av blitt sett på som en budbringer om dårlige tider. Snedig, med tanke på vår moderne oppfatning av det søte dyret som ofte er å finne på fuglebrettet. Direktoratet for Naturforvaltning ønsker å fjerne ekornet fra listen over jaktbare arter - ikke fordi det er truet på noen måte (som jeg hadde forstått) - men fordi det ikke lenger har noen reel verdi som jaktbart vilt (skinnet er ikke verdt noe særlig lenger). Og med det forsvinner en eldgammel tradisjon for hoggestabben til moderne tankegang. Trist for de av oss som kunne tenkt seg å skaffe fler skinn og bruke til skinnarbeid - fint for ekornene.  Jeg brukte denne jaktsesongen som står for døren fornuftig.

6 kommentarer:

  1. Detta er liksom litt grose, men likevel ganske inspirerende! Jeg kommer til å vurdere garving neste gang jeg ser et ferskt roadkill, absolutt. Jeg har så lyst til å begynne å så skinn, men har aldri gjort det før og ikke har jeg økonomi til å kjøpe skinn på hobbybutikken - føles kjipt. Men bloggen din er jaffal lagret, vikingklær er gull!

    SvarSlett
  2. Jeg liker din beskrivelse virkelig godt!!!
    Jeg har en elg skinn som eg skal bearbeidet men fant aldri god henvisning siden det aldri fantes "ubrukbare" oppskrifter. Denne her skal eg bruke! har du eventuelt noen tips?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Johan! Elgskinn funker utmerket å fettgarve! Har gjort det ved flere anledninger med gode resultater. Siden elgskinn er tykkere trenger saltet og fettet lenger tid til å trekke inn. Saltingen er den viktigste jobben du gjør. Denne gjør at hårsekkene låses i huden. Slurver du med salting får du et dårligere resultat. Fettingen bør du også være tålmodig med. Det gjør ingenting at det ligger med fett i en uke eller to. Mykgjøringen er en ganske tung jobb med elgskinnet. Enkleste er etter endt meling, å legge skinne på gulvet med pelsen ned og bruke en butt stokk som du "dytter" ned i skinnet og skyver utover. Start i utkantene, før du jobber deg i spiral innover, mens du hele tiden dytter stokken utover. Du kommer til å bli svett når du driver med dette. Blir du ikke det gjør du noe feil. ;) Du ser du gjør det rett når skinnet blir hvitt der du har gått over med stokken. Lykke til!

      Slett
  3. Hei!
    Vet du hvorfor garverier bruker så mye kjemikalier? Virker jo som om det går helt fint å garve uten alun etc. Er mye gøyere å gjøre det så enkelt og naturlig som mulig.

    SvarSlett
  4. Nå er alle garvingsprosesser en kjemisk prosess. Kjemiske stoffer er ikke ekvivalent med farlig/unaturlig. De prosessene som brukes ved større garverier er antakelig valgt på grunnlag av kostnadseffektivitet.

    SvarSlett
  5. Men hvorfor bruker man alun? Hva er det? Har nettopp renset en rådyrpels med høytrykkspyler. Det var effektivt. Tenkte å ha det på en benk, så det er kun renset og tørket. Må vel bruke fett neste gang, for å gjøre det mykt. Har en kalv i frysen jeg skal prøve på neste gang.

    SvarSlett