søndag 14. august 2011

Vikinglue - spiss.




 Denne lua er konstruert etter ett mønster som bygger på funn fra Birka. Lua er en enkel konstruksjon med to like deler som er sydd rett mot hverandre.
Kanten kommer opprinnelig fra en gammel hette på en anorakk - hva slags pels det er aner jeg ikke, men jeg tipper på rev av noe slag.
Som vanlig sydde jeg delene sammen med overkast, da jeg med dette unngår sømmer på innsiden som bulker.




 Her ser dere fassongen på delene klart. Jeg mistenker at disse luene gjør seg best i skinn, fremfor det foreslåtte (i mønsterboka mi) ullstoffet, da skinn former seg mye bedre etter hodet under bruk. Vevde stoffer gar jo kun en viss tøyelighet.
Nedover finner du bilde av tuppdekoren som er et beslag jeg fikk kjøpt av en dytkig håndtverker fra andre siden av Atlanteren og skal være en kopi av nevnte funn fra Birka.  Disse luene har ettersigende visstnok østlig opphav (les Russisk).

søndag 7. august 2011

Fettgarving av ekornskinn

Jeg var ute og luftet bikja, da jeg kom over en ulykkesfugl, eller rettere sagt et ulykkesekorn, som hadde forsaket sitt liv i et forsøk på å krysse den dødelige veien i Atnadalen. Jeg tenkte som så at det var synd at den skulle dø til ingen nytte - så jeg bestemte meg for å endre dens skjebne i døden.
OBS: Veislakt tilhører så vidt jeg vet viltnemda - så dette er vel strengt tatt ikke helt etter boka. Jeg ville bare gjøre et forsøk på garving på noe som ikke kostet meg allverden, og denne anledningen spratt rett i fjeset mitt. Ikke la dette være inspirasjon for å kjøre rundt og plukke veislakt, eller slakte dyr langs veien med motorisert kjøretøy.
Jeg luktet nøye på dyret før jeg tok det med bort på tunet - for å sjekke at det var så ferskt som det så ut.
Jeg flådde ekornet så godt det lot seg gjøre - små dyr som møter store kjøretøy i høy hastighet har det med å ikke bli helt "hele", etterpå. Denne prosessen er ikke avbildet grunnet dens sterke innhold.

 Etter å ha flådd ekornet, la jeg det i salt - mens jeg leste meg gjennom gamle garveprosesser. Jeg valgte å fettgarve, da denne prossesen krevde ting jeg lett kunne kjøpe på nærbutikken.
Fettgarving er angivelig (iflg. min litteratur rundt emnet) antakelig en av de eldste garvingsmetodene ved siden av røyking og barkgarving.
Første steg var å skrape skinnet godt for alt av fett, og kjøttrester. Jeg gjorde så med samekniven min. Bedre egnete verktøy finnes helt sikkert - men man tager hvad man haver.
 Etter å ha skrapet en stund, begynte skinnet å være mer hvitt enn rødt. Jeg antok at det var et godt tegn.
 Så var det på tide å fette inn skinnet. Tradisjonelt sett brukte man hjernen fra det dyret skinnet kom fra. Hjernen skulle da ha blitt kokt og blandet med litt eggeplomme. Jeg hadde ingen intensjon om å grave ut hjerne av den lille ekornskallen, så jeg brukte et av de andre alternativene. Man kan nemlig også bruke tran eller olivenolje. Tran tenkte jeg at kanskje kunne lukte ille - og hva skal jeg med resten av flaska som blir igjen? Valget var lett, jeg brukte olivenolje, 1 eggeplomme og en dæsj såpe i blandingen som ble varmet til ca. kroppstemperatur. Dermed ble det gnidd inn i skinnet.
 Etter å ha gnidd det godt inn i fett, skulle skinnet henge og trekke. Jeg hang den i solen da det vistnok skulle henge forholdsvis varmt (men ikke over 45 grader).
Jeg bearbeidet det innimellom og lot det henge et døgn. Større skinn (som geit, sau og rev) må selvsagt henge lenger, da de er betraktelig tykkere i huden enn dette.
 Etter innfetting, var det tid for meling.
Dvs. at man legger skinnet med kjøttsiden opp og strør mel over. Slik skal det ligge i to døgn. Hva dette gjør aner jeg ikke, men jeg vil tro at fukten i skinnet trekker inn garvestoffer fra melet. Eller noe.
 Til sist ristet jeg melet av og mykgjorde skinnet. Dette ble resultatet. Skinnet bærer preg av ekornets heller traumatiske skjebne, men jeg vil ikke si at resultatet ble helt på trynet i forhold til hva jeg hadde å jobbe med - spesielt med tanke på at dette var mitt første forsøk på garving noensinne etter noen vage instruksjoner i en bok.
Her er kjøttsiden på det ferdige skinnet. De mørke flekkene er spor etter blodutredninger som ekornet antakelig fikk i påkjørselen.












Ekorn har i lang tid vært et ettertraktet vilt i Norge. Kjøttet er velsmakende, men det er i hovedsak skinnet som har vært den store eksportvaren. Gråverk som det kalles stod høyt i kurs nedover europa, og en fattig jeger kunne få inn en del penger på å jakte ekorn.
Man trøstet seg antakelig med at ekornet etter sigende var et dyr som tilhørte djevelen (man koblet ofte rød pels opp mot djevelen). I førkristen tid var man heller ikke så begeistret for dette lille dyret, hvor man i mytologien fant Ratatoskr (som betyr noe som rottetann) som sprang opp og ned Yggdrasil og brakte nidord fra Nidhogg til ørnen som satt i dets krone. Ekornet har dermed fra svært gammelt av blitt sett på som en budbringer om dårlige tider. Snedig, med tanke på vår moderne oppfatning av det søte dyret som ofte er å finne på fuglebrettet. Direktoratet for Naturforvaltning ønsker å fjerne ekornet fra listen over jaktbare arter - ikke fordi det er truet på noen måte (som jeg hadde forstått) - men fordi det ikke lenger har noen reel verdi som jaktbart vilt (skinnet er ikke verdt noe særlig lenger). Og med det forsvinner en eldgammel tradisjon for hoggestabben til moderne tankegang. Trist for de av oss som kunne tenkt seg å skaffe fler skinn og bruke til skinnarbeid - fint for ekornene.  Jeg brukte denne jaktsesongen som står for døren fornuftig.

mandag 1. august 2011

Vedrørende pels og dens opphav

Da jeg så smått har begynt å bruke pelsverk som aplikasjoner på mine prosjekter - syntes jeg det var betimelig med en liten kommentar rundt emnet pels og pelsdyr.

Kort fortalt er jeg for pels, men mot pelsdyroppdrett. Med dette mener jeg at vi har ressurser i naturen med dyr som løper fritt rundt - vi har også gode jaktmuligheter i vårt land, og å få tak i f.eks et reveskinn fra frittlevende rev bør ikke by på alt for store utfordringene.
Om jeg bruker pels som mest sansynlig kommer fra slike revefarmer, er dette pels jeg har funnet på loppemarked og brukthandel - altså går ingen av mine penger rett i lomma på noen som tjener på pelsoppdrett (bortsett fra skattepengene, men de kan jeg ikke styre).

B