søndag 29. mai 2011

Hundehalsbånd nummer to


 En venninne av meg spurte meg om å fikse et ødelagt hundehalsbånd. Læret var slitt og ødelagt på det gamle, og dette grunnet en ting jeg ser på mange halsbånd til hund for tiden. Det var brukt vegetabilsk garvet lær. Så mitt tips til alle som kjøper hundehalsbånd - legg i den ekstra hundrelappen det koster å kjøpe et skikkelig fettgarvet halsbånd. Da vil halsbåndet vare mye lenger. Fettgarvet lær er det som tradisjonelt sett brukes til både hund og hest, og har bedre toleranse ovenfor fukt. Husk å smøre den inn jevnlig!


Uansett - mine råd om halsbåndkjøp til side. Jobben var enkel nok, og en remse med fettgarvet lær ble sydd på plass med vanlig salmakersøm. En enkel liten jobb altså.

torsdag 26. mai 2011

Lærkopp - andre omgang

Så var det å gjøre spetakkelet ferdig. Etter at koppen hadde tørket, varmet jeg opp harpiks, som jeg helte oppi. Desverre hadde jeg ikke tatt forholdsreglene da dette var mitt første forsøk på å bruke noe slikt, og sølet var et faktum. Jeg endte opp med å farge hele koppen brun for å minimere skadeomfanget, noe som hjalp litt men ikke så mye. Til sist skar jeg ut noe krimskrams på den ene siden for å dekorere litt (og i et desperat forsøk på å fjerne fokus fra sølet mitt).

 Her er et bilde som viser innsiden av koppen etter at harpiks har blitt satt inn. Jeg kjørte i med harpiks fire fem ganger før jeg sa meg fornøyd med tykkelsen.










Her er koppen i sin helhet fra "rettsida". Mitt første forsøk på utskjæring noensinne, så kan vel ikke klage så alt for mye på resultatet. Utskjæringen bærer preg av at koppen allerede var sydd sammen når jeg utførte dem. Jeg mistenker at det hadde blitt penere om jeg hadde gjort det med læret liggende flatt før jeg sydde sammen - noe jeg også hadde gjort om jeg hadde planlagt det helt fra starten.


Styggsiden med søl. Koppen ser ihvertfall ut som en bruksgjenstand - som har blitt godt brukt.




Alt i alt - artig erfaring, men neste gang skal jeg være mer forsiktig med harpiksen..

Lærkopp - første omgang

 Å begynne på et prosjekt man aldri har gjort noe lignende av er alltid artig. Denne gangen ville jeg sy en kopp i kraftig lær, som jeg kan nyte mine selvbryggete forfriskninger av. Uten mal, men med et mål satte jeg i gang med å kutte opp læret i ønsket størrelse. Dette er i seg selv en jobb med tanke på det læret jeg brukte - 5mm tykt sålelær, som er like hardt som dagen er lang.









Her har vi delene ferdig utskjært. Etter utskjæring ble alle deler lagt i bløt over natta. Nå var det bare å markere opp og stikke hull. Allerede her gjorde jeg en liten blemme. Det ble nemlig ikke likt antall hull i bunn på hovedstykker og bunnstykket. Jeg tenkte at jeg fikk improvisere når jeg kom så langt.
 Det første jeg sydde sammen var håndtaket. Her brukt jeg et tynnere lær som jeg foldet over og sydde igjen med overkast.
 Så var det bare å montere håndtaket på hovedstykket. Jeg gjorde dette før koppen ble sydd sammen for å lette prosessen. Bilder av andre kopper rundt om på det store internett viser bilder av håndtak som er sydd rett oppå sømmen til hoveddelen. Hvordan de har fått til dette uten mye bannskap og knøvling, er for meg en gåte. Jeg valgte letteste veien for å montere håndtaket. Håndtaket ble montert med vanlig salmakersøm, som forøvrig alle de resterende sømmene også ble.
 Slik blir håndtaket seende ut montert på hovedstykker av læret.
 Nå hadde jeg et dilemma. Jeg måtte jo begynne et sted å sy de resterende delene sammen, og jeg var usikker på hvilke jeg burde starte med for å gjøre det lettest mulig. Jeg endte opp med en mellomløsning å sy begge deler halveis på, for så å jobbe meg inn derfra.
 Bunndelen var spenningsmomentet mitt i denne jobben. Med ulikt antall hull var jeg usikker på hvordan å gå frem. Jeg endte med å hoppe over likt antall hull som var i overskudd på ytterkanten, med jevne mellomrom. Da kunne det jo nesten se ut som om det var planlagt.
Her er koppen ferdig sammensydd. Men ennå gjenstår det litt arbeid. Koppen skal settes inn med harpiks på innsiden. Utsiden har jeg ennå ikke bestemt om jeg skal farge eller bare vokse. Vi får se når bestilt farge kommer i posten om den er skikket til jobben.
For nå må bare koppen få lov til å stå i fred til læret er tørt. Så skal jeg gi meg i kast med andre omgang - gjøre lærkoppen min vanntett.

lørdag 21. mai 2011

Håndtak til ostehøvel

Denne gangen gjelder det hverken skinn eller lær, men horn. I hele vinter har jeg jevnlig besøkt fôringstasjoner i Østerdalen og sett hva jeg har kunnet finne av fallgevirer etter elg. Gevirene har jeg tenkt å bruke i anledning lærarbeidene mine, men andre bruksområder har det jo også. Jeg hadde en ostehøvel som savnet et håndtak, så jeg slipte til en bit fra et elggevir og bora et hull i den ene enden. Enkelt og greit. Høvelen ble deretter enkelt limt i håndtaket. Jeg brukte et kraftig emne, da jeg foretrekker dette rent bruksmessig. Horn må være et av de fineste materialet man kan tilegne seg helt gratis, og horn har mange bruksområder! I tillegg er det lett å jobbe med. Så det gjelder å holde øynene åpne når man forserer elgterreng!

mandag 9. mai 2011

Reparasjon av halsbånd

Sol og vår byr på nye prioriteringer fremfor å sitte inne i mørket og knote med håndarbeider, men innimellom må man bare trå til for å få jobben gjort. Denne gangen var det halsbåndet til bikkja som trengte en overhaling (og har alvorlig talt trengt det i to år nå). Skaden var en opptygd ende, og oppgått søm. Ikke noe store problemer.


Enden ble skåret til før jeg limte ytter- og innerdelen sammen. Etter å ha limt sydde jeg ganske enkelt over med salmakersøm. Enkel prosedyre.                                                                                  










Balder poserer med nyreparert halsbånd.