onsdag 9. februar 2011

Skinnhette

Hetter i ullstoff er noe man ser på alle rollespill og markeder - men når det kommer til hetter av skinn er det litt mer glissent i bestanden. Dette til tross for de rent åpenbare praktiske fordelene (blir ikke like lett søkkblaut f.eks). Så etter ett røverkjøp av ett flott skinn bestemte jeg meg for å gi meg i kast med dette vågale stykke arbeid.
Det første jeg gjorde var å lage meg en modell, som i samme sleng skulle bli foringen til hetta. Denne sydde jeg sammen i lin. Videre ble skinnet skåret opp etter målene til foringen - litt bakvendt, men det funket. 


De forskjellige delene av skinnet ble så sydd sammen med vanlig salmakersøm. En enkel prosess med forholdsvis korte sømmer. Jeg bestemte meg for å unngå en søm på toppen av hetta, for å unngå unødvendig lettvinn inntrenging av regn. Her har vi hetta sammensydd, men ennå gjenstår foring og kantene. Så langt alt vel. 

Foringen ble festet på innsiden langs sømmonnet i alle sømmer som var tilgjengelig. I hetta ville jeg unngå at noen innbrett av kanten skulle synes - da dette ikke ville bli noe pent. Jeg la derfor foring og skinn med en brett innover kant i kant og sydde over så langt ut i kanten jeg våget. Bildet er noe uklart, men viser da kanten på hetteåpningen. 
Det neste som gjenstod var å brette inn bunn og sy igjen her også. Dette var den lengste sømmen - bortimot to meter salmakersøm. Min rekord i sømlengder i skinn så langt. Sømmen her er på vranga, og av en eller annen grunn blir stinga ekstra krøkkete og skeive her. Siden det er på vranga bryr det meg midt i ryggen. Da er det værre at det skjener avgårde på rettsiden - noe som skjer ennå litt for ofte (er fortsatt nybegynner her). Det må lukes vekk med mer trening i emnet.
Til sist gjenstod det bare å forsterke i de punktene jeg antok det ville være mest stress på skinnet, nemlig nederst i hetteåpning og bak i nakken. 




Nedover her ser du bilder av den ferdigstilte hetta. Jeg ble rimelig fornøyd med dette prosjektet - med tanke på størrelsen i forhold til hva jeg har gjort før, føler jeg at jeg lyktes ganske bra.  Helt uten trøbbel var det ikke. Jeg fant fort ut av noen av delene var skjeve - uten at jeg klarte helt å fatte hvordan de hadde blitt det. Skinnet må ha blitt forskjøvet under tilskjæring. Dette gjorde at jeg måtte trå til med halveis påsydde deler, og rettskjære dem så godt jeg fikk til. Nok en lærerpenge å ta med seg.
Hetta i seg selv er veldig god og varm, og jeg håper på å få bruk for den en eller annen kjølig anledning - for noe sommerplagg er den ikke. Nå gjenstår bare å smøre den inn  og prøvekjøre den i regnet. Det får bli til våren.






tirsdag 8. februar 2011

Bling til drikkehorn

Jeg sa tidligere at jeg skulle legge ut bilder straks jeg hadde fått inn bling til drikkehornet mitt - så jeg får vel holde løftet mitt. Pyntetuppen kom i posten for en god stund siden, men har ikke hatt tida til å styre med den før nå. Å montere saken er jo i utgangspunktet en smal sak - men det skulle vise seg å by på småvansker. Å skjære til horntuppen på øyemål var litt mer kilent enn forventet. Uansett, etter en del banning fikk jeg da limt saken fast på drikkehornet. Til lim var jeg såpass feig at jeg slo til med det kraftigeste jeg hadde på lager - tokomponent epoxylim.