torsdag 25. november 2010

Skinnlue

Jeg har sett flere stilige luer som folk har  brukt til vikingdraktene sine, men klarte ikke å oppdrive noe mønster av noe slag. De fleste luene var ull, eller lin, men jeg har også sett skinnluer der ute. Jeg tenkte å lage en enkel skinnlue, til høst og vårbruk. Etter å ha konsultert meg med en bekjent som hadde kjøpt en lignende lue som souvenir fra Island, fikk jeg omsider skaffet til veie ett form for mønster. Jeg var med det klar for å lage meg en lue.

Jeg tegnet opp og klippet ut seks like deler. Så langt intet problem.
 Så begynte jeg å sy spetakkelet sammen. Det viste seg at mykt og fleksibelt skinn kan være noe uggent å sy i. Spesielt hvis man er interresert i å få noenlunde rette sømmer (noe de ikke ble). Etter en del banning, fant jeg en noenlunde grei teknikk som gjorde at sømmen ikke gikk helt bananas.
Det tok ovveraskende lang tid å sy alle delene på plass, brukte en arbeidsdag og vel så det. Utover slutten merket jeg at utolmodet tok overhånd, og stingene ble gradvis større og større. En skummel felle å gå i - så jeg tok en velfortjent sjokoladepause.
Her ser du lua ferdigsydd. Søm-monnet ble klippet ned. Jeg prøvde lua på og den passet bra, men jeg følte at noe manglet. Jeg ønsket noe som strammet litt rundt panna, slik at den satt bedre på hausen.  I utgangspunktet hadde jeg planlagt å bruke en gammel remse med noe reveskinn langs kanten på lua. Men i mellomtiden fikk jeg valp, og den remsa ble tygd i fillebiter. Så jeg måtte legge en alternativ plan. Først lurte jeg på å bare ha ett bånd som løp rundt, men med litt prøving i speil syntes jeg ikke det så alt for tøft ut. Ble litt for enkelt rett og slett.
Det jeg endte opp med var å bruke ett gammelt belte jeg ikke brukte lenger, splitte det opp og flette det med hemmelig fletting. Hemmelig fletting er for uinvidde en fletteteknikk hvor man ikke har noen løse ender, remsene er skjært ut midt i læret uten at de går helt ut altså. Jeg brukte hemmelig fletting for at det skulle bli lettere å feste endene i hverandre og lua.
Her har vi resultatet ferdig montert på skallen. Artig å få prøve ut hemmelig fletting, da jeg aldri har gjort det før. Også gøyalt å finne ut at jeg aldri skal sy for hånd i samme type skinn noensinne igjen (bank i bordet). Det var knøvlete for å si det mildt.

Til ettertanke kunne jeg ha gjort ennå større innsats for å få krummingen til å gå jevnt inn til tuppen, men dette er håndarbeid. Da er det bare sjarmerende med ett par skjønnhetsfeil.

1 kommentar:

  1. Hehehe! Ble fin da, selv med litt banning i prosessen! :)

    SvarSlett